Blogg.no - dritt

Haha. Nå fikk jeg vel halve blogg - norge på nakken, tenker jeg... Men det er offisielt. Jeg liker ikke blogg.no. Jeg mener faktisk det at det er altfor mange som bruker denne bloggleverandøren kun for å hevde seg i bloggverdenen, bli like store som Ida Wulff, Ulrikke Lund, eller *grøss* Lars Tangen. Hele opplegget, med statistikk, besøkende, venner og hele lesertall- greia tror jeg dreper skrivelysten og kvaliteten på innleggene, og fokuset blir litt feil.

Så jeg vil med dette annonsere at denne bloggen er død. Men jeg kan trøste dere med at bloggens sjel lever videre i et annet skall, en annen leverandør. Blogspot.com, nemlig. Der brukerne er færre, og kvaliteten langt bedre. Det er et bedre sted for bloggens sjel, som paradiset for mennesker. Haha, heftig reklamering her nå. Det er ikke meningen, altså =) men jeg kan tipse dere om at blogspot betalte meg for dette... ;)

neida. så da regner jeg med at alle følger linken der oppe til min nye blogg, også sees vi i himmelen. =)


Oh, the places you'll go!

Da var jeg endelig fremme i USA :D Etter å ha ventet i flere måneder og vært så utrolig spent, jeg er fremme på Bryant University, Rhode Island. The Ocean State. Det er så sykt mye å fortelle, og dessverre har jeg ikke fått lastet opp noen bilder ennå, så det får bli neste innlegg :) Og det blir nok en stund til, for det er så utrolig masse å gjøre her, har nesten aldri fred :D Men liker det litt sånn jeg.

I går hadde vi karaoke night, og det tok helt av da spanjolene (eller brasilianerne, det er vanskelig å vite forskjell) sang Macarena... Nei. For å være helt ærlig så bar hele greia preg av å være en "fest" men ja.. folk tok ikke akkurat så veldig av for å si det sånn. Bortsett fra de latinske. Det var dirty dancing på høyt nivå, og jeg sverger på at jeg så noe girl on girl action borte i et hjørne. *Grøss*. Traumer.

Men ellers er det fint, jeg elsker naturen og sånn her, og det er skikkelig stort! Står opp rundt 7 halv 8, spiser frokost og har skole 9, to timer pause klokken 12, og skole til tre. Etter skolen spiller vi tennis og volleyball, og synger altså karaoke, men ja, det er faktisk veldig, veldig morsomt! Har blitt kjent med masse folk allerede, for det meste norske, men jaja. Må jo begynne et sted :)

Nå må jeg løpe, kommer til å komme for sent (IGJEN!) kom for sent til første time... xD men lover å skrive mer senere og legge ut bilder, så kan dere se litt bedre hvordan det er her :)

Masse store klemmer, savner alle dere som er igjen i Norge <'3

Nå gir jeg opp

Eller altså... Du vet...Hva gjør jeg nå? Både inspirasjonen, motivasjonen, humøret og evne og vilje til å skrive noenting som helst er skutt ned. Ligger og blør i takt med sivilbefolkningen i Afghanistan, Sri Lanka, Afrika, og er like utslått som resten av Norge etter en pinse med intens soling, solbrenthet, og føler virkelig at hjernen min har rett og slett rent vekk. Den taklet ikke kombinasjonen masse vann, masse is, masse varme.

Ikke jeg heller egentlig. Og siden sommeren ser ut til å bli full av nettopp dette, har jeg besluttet å ta en pause. Ellers blir det for mye for den stakkars hjernen min, det er for vanskelig å både kose seg masse og skrive fine innlegg om å kose seg i tillegg.
Dessverre er det ikke sånn at man kan formidle følelser over internett. Da var det mye jeg skulle formidlet, om det var sånn! Heller ikke lukten av syriner, atmosfæren en sen sommerkveld med pledd, fakler, stearinlys og fine mennesker <3 Så derfor oppfordrer jeg alle til å drite i skolen resten av tiden (med tanke på eksamen er nok det et råd jeg med stor sannsynlighet ikke klarer å følge selv en gang :P) men jeg skal prøve. Også får dere ha en fin sommer. Jeg blir tilbake rundt omtrent når jeg reiser, men da blir nok bloggen litt annerledes, tror jeg. Mer en reisedagbok, eller bare en dagbok. Siden alle her hjemme i Norge heeelt sikkert kommer til å være så ufattelig interessert i hvordan det er å sitte på flyplassen og vente på flyet. Men whatever. Det er faktisk ikke så lenge til engang da. Litt over en måned.

Jeg gruer meg... neida. Joda. (dette fine uttrykket stjal jeg fra Maiken)  Men jeg gleder meg også da. Masse. Blandet. Passe. Comme si, comme ca. Du vet... lizzom.

Følg med rundt 20 juli!! :D ^^

<'3 <3 <'3 <3 <'3 <3

hardsomfaen@hotmail.com

Hva er det med gutter og sex? Jeg må bare spørre. Hva er det som får alle gutter og menn i verden til å tro at de har rett til å bare... nei jeg vet ikke jeg. Kan vel heller forklare hva som har utløst denne irritasjonen...

Var i asker i dag i det fine været, og spiste is med Ida =) det var kos, helt til en vilt fremmed mann kommer opp til meg og spør meg om hvordan jeg hadde reagert hvis han hadde tatt og båret meg bort til fontenen ved togstasjonen og dusjet meg under der. Jeg bare..."eh.. hvordan tror du?"  Karen fortsatte å prate med oss, og etterhvert kom det frem at han var narkoman, og etterhvert begynte han å spørre om veldig, veldig intime ting... Var direkte kvalmt, og visste ikke hva jeg skulle si eller noe, så ble bare sittende og jatte med.
Det var helt skremmende...

Det var den første tingen, og her kommer nummer to;

Da jeg kom hjem fra treningen i dag, var det en venn av meg (skal ikke nevne navn) som snakket til meg på msn, og samtalen forløp omtrent sånn her:
"er du kåt eller?"
meg-  " hva feiler det deg a?"
"har hørt at du er sykt digg, alle sier det"
meg- "gå å pul deg selv et visst sted da, hvis du er så jævla kåt"

osv. osv. osv.....

Og hva faen skjer med nettsamfunn? Som nakenprat.no, chatten på Sol, osv? 50 år gamle svettinger som sitter og runker til strippende 12-åringer?

Jeg blir helt oppgitt, altså....Finner virkelig ikke ord.

Jatakk, begge deler

Tiden går så fort for tiden, synes jeg. Har noen andre merket det? Siden jeg startet på videregående har jeg plutselig blitt oppmerksom på at tiden går.
Og det er så mye jeg gjerne vil få med meg.

Jeg vil gjerne gjøre det bra på skolen. I det siste har derimot skolen blitt nedprioritert, valgt langt bort til fordel for vennene mine.

Jeg vil så gjerne få med meg alt det morsomme folk gjør til enhver tid. Men dessverre går det bare an å være på en plass av gangen.

Men nå er jeg så glad for at jeg snart kan slippe å velge. Om kun få dager (eller ja, uker) kan jeg få lov til å kose meg vilt og uhemmet i solen med vind i håret =)

17 mai helgen 036
søta
                                                                                 
17 mai helgen 00817 mai helgen 09617 mai helgen 029



17 mai helgen 124                           17 mai helgen 016
Foto: Kristine Langnes / Silje Rodahl

Sommer snart <3

P.S. bare en liten ettertanke... på å skrive dette innlegget og laste opp bildene har jeg kastet bort så mye som 20 minutter av tiden som går hele tiden. Vi har jo tross alt ikke mye tid.

Fred

Jeg føler meg som Fanthomas

siljethomas
Nå, altså.
Nå holder det med den j* felespillingen... Det holder med tusenvis av hylende 14-åringer som møter opp på gardermoen for å ta imot en melodi grand prix vinner... Melodi grand prix har fra gammelt av vært noe fint, en folkefest, men hallo! Jeg har alltid sett på det som litt småharry på grunn av at altfor mange dragqueens stiller opalexp i glitrende paljettkjoler som akkurat ikke dekker det nødvendige, og syngedamer som alle likner på hverandre.

Ja, Alexander Rybak er flink.  Han skiller seg ut. Men tar det ikke litt av da? Når korps over hele landet spiller Fairytale i stedenfor nasjonalsangen, når rådhuset sine klokker skulle spille den forbanna melodien i går? Når flere tusen fjortiser landet over vandrer rundt mandag på skolen med hese stemmer etter å ha pepet hull i ørene på den stakkars gutten? Dessuten har han over 10 MILLIONER visninger på youtube, og Fairytale ble sunget mer enn nasjonalsangen på 17. mai.


Det verste, mener jeg, er at han egentlig ikke har prestert en dritt enda. Ja, han har vunnet mgp.. men se på konkurransen han hadde! Se på Ungarn, for eksempel :)
 Plata hans kommer om to uker, og jeg synes at man kan jo heller bedømme den, og se om han faktisk har noen verdi som artist. Det er viktig å huske på at den mgp fakkelen blåser fort ut!

Beklager. Jeg vet at det er mange der ute som er bitt av basillen, og som elsker Alex og de "ååå såå sjarmerende øynene hans og det kan godt hende jeg støter noen.
Men alvorlig talt. Sangen går jo overalt, alltid... Jeg føler meg litt som Fanthomas. Jeg føler et sterkt behov for å bare hoppe i privatjeten og fly til ytre sibir. 
Personlig sitter jeg heller begravd langt inne i en snøhule i ytre gokk enn å høre den j* sangen igjen.
Man kan mildt sagt si at jeg er lei.

Sweet home Aaaalabaama

mææn aim comin home tu juuu....

Jeg skal skrive et lengre bedre innlegg. Senere. Akkurat nå følte jeg bare for å skrive en liten usa oppdatering, siden jeg tross alt har funnet ut hvor jeg skal.

America's Dairyland
Ja, riktig. Jeg skal bli budeie!

For de av dere som ikke visste det :) Americas Dairyland er Wisconsin, ikke alabama, men det var den sangen som ga meg assoiasjoner =)
Dessuten ser det noenlunde sånn her ut:
usa


skal dere ha tak i meg i usa er det bare å ringe 800-mel-ke-ku så kommer dere rett gjennom :)

Lykkelig? Ja, ja, det ække sånn...



Kaffe, Karpe Diem

I dag skulle, ville jeg øve til samfunnsfagprøve. Det var bare det at solen var så varm og deilig der jeg satt ute, og før jeg visste ordet av det hadde jeg sovnet. Jeg drømte om at jeg var en dritflink fotograf som tok masse fine bilder, og da jeg våknet, blåste det en varm vind, solen skinte fremdeles, en humle surret rundt løvetannen på gresset, og jeg var inspirert :)
Jeg er absolutt ikke flink til å ta bilder, men det er jo litt gøy da ;) Så, for de som er interesserte i å se, her er resultatet av min fine ettermiddag ^^

dsc00881
dsc00889
dsc00955

dsc00914dsc00961dsc00959

dsc00892dsc00906dsc00900


Fred
















Hore, billig, eller bare generelt løs?

Jeg har seriøst problemer med å sove for

tiden... så da må jeg heller skrive :) Blir kanskje ikke så fornuftig alltid da :P

Men det jeg tenker på denne gangen er hvor irriterende dette med horestempel kan være for jenter. Altså. Jeg er ikke så veldig tilhenger av jenter som kliner med alle og en hver oprostituteg står i og knuller til høyre og til venstre og i midten, men mange jenter er jo glade i en fest, glade i å ha det "gøy", og synes ikke det er så farlig å kose seg litt med en gutt inniblant.
Dessverre så er det sånn at om en jente kliner med mange forskjellige får hun et horestempel på seg, noe som ofte spres av de andre jentene. Og har man først fått et sånt stempel på seg, så stakkars seg! Det er nemlig ikke mulig å fjerne med verken neglelakkfjerner eller white-spirit. Det blir med andre ord der en stund...

Men gutter derimot, de kan stå i så mye de vil, og jo mer erfaring de skaffer seg, jo bedre er det! Blir ikke det litt vanskelig, tenker jeg da, når ingen jenter vil ha kontakt med dem ut av frykt for å få et horestempel? Og hvorfor er det sånn at det er greit for gutter å ha hatt mange jenter, mens jenter skal helst ha hatt så få gutter som mulig?

Jeg er helt og holdent tilhenger av denne "tradisjonen", jeg synes jenter som står i med alle og en hver er frastøtende... men jeg lurer på hvorfor vi tenker sånn?

Og hvor går egentlig grensen mellom å bare være billig, ekkel og løs, eller rett og slett hore?

Take a chill pill

svineinfluesaen tar deg

Hva tror du? :)

Bildet er etter original idé fra Silje Rodahl, egenprodusert i paint :) Dersom noen skulle ønske tjenester eller hjelp med å lage liknende mesterverk, er det bare å ta kontakt ;)

*la oss ikke glemme*

Og, som en ettertanke til det forrige innlegget:  glem hvertfall ikke nynorsken! Nynorsken er, og blir, det verste faget kunnskapsløftet noensinne har funnet ut at er viktig.

Så da er vi enige om det? Vi avskaffer NYNORSK, GYM, og KUNST OG HÅNDVERK som obligatoriske, karaktergivende fag.

schmiile


That's just the way it is

Det var en gang en jente som het Kari og gjerne ville bli lege når hun ble stor. Moren og faren var begge akademikere, og fra hun var liten hadde hun elsket bøker og å lese og utdanne seg selv. Hun drev ikke så mye med idrett, verken fotball, håndball, turn eller ballett, og hun hadde aldri vært noe særlig flink til å tegne.
Men hun ville så gjerne bli lege, og hjelpe andre mennesker.

Gjennom hele barneskolen viste hun at hun hadde et godt hode for matematikk, og ikke minst var hun omtenksom og hjelpsom mot medelevene. Hun var nok ikke med og spilte fotball med de andre i friminuttet, og på Sfo foretrakk hun å sitte og lese fremfor å tegne, perle, male, strikke eller sy med de andre jentene, men hun hadde det i grunnen fint.

Så begynte hun på ungdomsskolen. Hun hadde gledet og gledet seg, følte at dette var dagen da livet hennes virkelig begynte. Hun fikk gode karakterer i de fleste fagene, unntatt noen. Hun hadde nemlig ikke anlegg for å tegne, hun hadde aldri interessert seg for det, og visste at det ikke ville ha noen betydning for henne senere i arbeidslivet. Men på grunn av denne manglende interessen falt Kunst og håndverkskarakteren gjennom, hun fikk en 3'er.
Som vi husker hadde hun aldri fått vært mye på fotballbanen, og siden fotball var det dominerende emnet i gymmen, falt også den karakteren gjennom, og hun satt igjen med to 3'ere på vitnemålet da hun gikk ut av 10. klasse.
pe
Heller ikke på videregående så hun helt den store verdien i kroppsøvningstimene "det er jo MIN kropp, jeg må få bestemme selv hvor mye jeg vil vedlikeholde den, ikke få KARAKTER på den!" Så hun begynte å skulke gymtimene, foretrakk å sitte og lese eller se dokumentarer om livet på sykehuset. Men karakter, det måtte hun få, og igjen gikk hun ut med en 3'er, og i tillegg en hel masse fravær.

På grunn av dette kom hun ikke inn på legestudiet. De krevde at man ikke hadde noen 3'ere, og hvertfall ikke så mye fravær som hun hadde.

Er det bare meg, eller er kunst og håndverk og gym to helt utrolig unødvendige fag? Jeg fatter det at noen elsker disse fagene og gjør det bra i dem, men la det være valgfag! I norge, som tross alt er et demokrati, la skoleelevene bestemme over sin egen fremtid! Ikke tving på oss karakterer i fag som ikke har noen betydning for fremtiden vår, og noen reel utdanningsverdi. Fremmedspråk er mye, mye mer verdifullt enn disse fagene ute i verden, det lønner seg å kunne kommunisere med folk fra forskjellige verdensdeler som kanskje ikke snakker engelsk. Men allikevel er fremmedspråkene valgfag, som mange ikke gidder å ta på alvor. Gymkarakteren derimot, den har stor, stor betydning for mange, og kan faktisk ødelegge hele fremtider og knuse drømmer!
Så avskaff tvungen gym og kunst og håndverk! Nå!

Syng som om ingen hører deg, lev som om dette var paradiset på jorden

Fin, fin helg. Fine mennesker, morsomme ting, og noen dumme ting :) Tror ikke jeg skal gå nærmere innpå det enn det :)
Egentlig skal jeg bare skrive et kort, kort lite innlegg, siden jeg ikke får sove liksom, og ikke har noe annet å gjøre :) 

 Hvorfor begynner alltid folk å gråte hvis de synes noe er vakkert? I brylluper, under vakre filmer, til fine sanger, av koselige kort, tårene bare strømmer på... Men hvis noe er virkelig, virkelig trist, er det vanskeligere å begynne å gråte. Det er som en slags selvforsvarsmekanisme...

Jeg er en av de verste til dette, vis meg et fint bursdagskort og så er vanningsanlegget i gang, men om noe er virkelig, virkelig virkelig trist er øyet tørt som Sahara,   og det er i grunn ganske irriterende. Kunne man ikke bare ledd av det man synes var fint i stedenfor, og vist folk at ting var trist ved å gråte? Det blir jo litt selvmotsigende når man sitter med lommetørkleet og sier at kortet var kjempefint, og at man likte veldig godt...
  Dette synes jeg faktisk er en grunnleggende feil ved menneskets sammensetning, som faktisk kan føre til misforståelser ved å sende blandede signaler, og som faktisk kan ødelegge hele menneskeliv!
 Noen flere som begynner å gråte lett? Spesielt når det ikke er noe trist?

Jeg gleder meg nemlig til sommeren jeg ^^

sunsetcove










Flaks flaks...eller?

Ja, jeg skulle egentlig ha bloggpause denne uken... Men kom bare på noe, og jeg kan jo ikke akkurat lavvær å skrive når jeg blir litt inspirert vel? =)

Såh..alle har noe spesielt i seg, det kan vi være enige om. Alle har noe som får dem til å skille seg ut, er det ikke sånn? Noen er morsomme. Andre er veldig snille og fine. Andre sier og gjør de mest crazy ting, og får frem vågalheten i deg. Jeg har møtt minst 10 personer av hvert slag.

Men det er ordentlig lenge siden jeg har møtt en person som virkelig, virkelig har en original personlighet. Har jeg egentlig møtt en sånn i det hele tatt?
Har du?

Så hvis vi er enige om at alle har "det" i seg, det lille ekstra, hvordan kan det så ha seg at bare noen blir plukket ut av mengden, og løftet opp til kjendisstatus?
Og hvordan føles det egentlig å vite at noen andre kunne gjort akkurat det samme som du gjør, og at det egentlig er bare flaks at du er der du er i dag?
Og er det egentlig bare flaks, eller er det faktisk sånn at noen har noe som gjør at de er bedre enn andre? Hva er i såfall det noe, og hvordan får man det?
Det skulle jeg likt å visst :)

abstractlife1



Bleikfeit uke

Tentamensuke... altså, vi har tentamener hver dag neste uke (unntatt onsdag)... Jeg hadde tenkt jeg skulle skrive et kjempefint meningsfylt, morsomt, eller bare fint innlegg som kan stå hele uken som en fin representant for bloggen min, for de få som snubler innom, men fant ingen inspirasjon i det hele tatt. Så dere får bare ønske meg lykke til, for nå graver jeg meg ned. I bøker, matteark, og ikke minst kjedelige skolesider på pc'en.

Vi sees når jeg kommer bleikfeit ut på den andre siden av denne helvetesuken <3 Da skal jeg spise is i solen og glede meg over at verden er til og at det snart er sommer, og ikke minst at det ikke er så lenge til jeg drar (!)

workaholic


Noen dager...

wtfbeach

Jeg måtte le da jeg så dette bildet her. Du vet, noen dager er bare ikke din dag. I det hele tatt. <3

Fire vegger


Tenk deg å ligge våken om natten og hører på hevede stemmer og glass knuse på kjøkkenet. Kjenne sitt eget glasshjerte knuse. Kjenner alle drømmer om en vanlig familie, en trygg havn å komme hjem til, splintre og spres utover som glassstøvet fra de knuste glassene på kjøkkenet.

Tenk deg å leve i et kjærlighetsløst ekteskap, og  grue deg til mannen din kommer hjem midt på natten, full, voldelig, aggressiv. Eller å bare møte total likegyldighet fra en du en gang elsket. Når fotoalbumene blir din beste venn, fulle som de er av falmede minner, historier å fortelle om en kjærlighet som sakte men sikkert brant ut som flammen i peisen.

Når du kommer hjem til familien din som er glad i deg, krøller deg sammen i sofaen med en kopp varm te, og småprater med moren eller faren din om livet ditt, husk på at for noen er dette utenkelig. For noen er det sånn at det verste kan skje, kanskje, mellom disse fire veggene de bor i.
2957025415fd7c5b773a

Under overflaten

Fin helg <3 Fikk vært med bestebestebestevenn som jeg ser så sjelden, noe som er trist, men da blir det desto bedresalemtombstoneghosts

når vi ser hverandre ;)  Det skjedde også noe litt trist, men som jeg egentlig ikke skal nevne her ut av frykt for dårlig karma... Jeg tror faktisk at ordtaket "snakker du om sola så skinner den" stemmer... bare at i mitt tilfelle var det motsatt ;) Sto opp på lørdag til fint vær, og jeg og Kristine gledet oss som unger til å dra til Oslo og vandre rundt med is i solskinn og vårklær... Og dum som jeg var kom jeg med et teit utsagn om at det sikkert var en diger sky over Oslo...
Og da vi kom frem, var det ikke is ute som fristet mest ;) Ble litt lettere skyldbetynget da, og har besluttet å kun snakke om positive ting fra nå ;)

Det finnes en 6. sans. Det kan vi bare være enig i med en gang. Kall det hva du vil, magefølelse, intuisjon, synskhet, hva som helst. Men det går ut på det samme. Det er frykten i magen du hadde som liten da du var redd for mørket i gangen og monstrene under senga. Det er følelsen du har av noen ser på deg, og når du snur deg, står det noen der og smiler. Det er det som gjør deg i stand til å merke hvilke mennesker du liker og ikke liker.
Har dere merket at man kan elske noen, på tross av alle grunner til at man ikke skal like dem. Eller omvendt, en person kan være flott på papiret, utadvendt, sosial og hyggelig, og allikevel er det ett eller annet som bare ikke klaffer.

Det jeg lurer på, er hva er egentlig dette? Denne følelsen?
Det er nok til å bli overtroisk av. For om man kan merke disse tingene, uten noen egentlig grunn, er vel noen i stand til å merke om det er spøkelser, ånder, e.l. i nærheten? For jeg har funnet ut at jeg faktisk tror på det. Jeg vet  det er mer mellom himmel og jord enn vi aner og tror, og jeg tror at dette mer inkluderer sjelen til mennesker som ikke fikk utrettet det de ville i løpet av sin tid på jorden, eller som har en annen grunn til å bli igjen her. Det jeg lurer på, er hvordan man oppretter evnen til å merke at disse sjelene er tilstede. Kommer det av å lytte med hjertet mer enn med ørene?
Skulle jeg likt å visst. <3
carnivalofsoulsghost3



Så fint

...at det snart er helg
...at jeg snart skal ta ut mopeden min
...at jeg kom over masse fine sider gjennom skolen (!) som har masse bra tips for hva man kan gjøre etter videregående
...at norskprøven er ferdig om kun få timer, i likhet med skolen ^^
...at jeg skal være hjemme i helgen for første gang på noe som føles som evighet :D

Men et lite skår i gleden er faktisk at de fra EF har funnet et sted til meg.... Fikk en mail i går, som sa noe sånt som at de hadde funnet en skole til meg, og at  de hadde flere familier i tankene, men at jeg måtte sjekke skolen først.
Jeg sjekket skolen jeg, og har aldri blitt så skuffet i hele mitt liv.

Northland LUTHERAN high school het den. Ja, du leste riktig. Det er en Lutheranerskole. Inne på siden var det fullt av *b*s* om gud.... beklager, men jeg tror bare ikke på gud... det er ikke min greie, rett og slett!! Så sendte mail tilbake og sa at den skolen ikke virket optimal for meg grunnet dens religiøse forankring... ;) Håper de skjønner det! Også gleder jeg meg til å få en ny plass... en litt bedre plass ;)

me bloggas ;)

Dette regnværet er noe av det beste jeg vet

Endelig hjemme igjen.... Det var kjempekos på hytta, for all del, men elsket dagen i dag <3 Fikk besøk av fin bestevenn, gikk tur, kjøpte godteri og pratet ^^ Synes det er cruel av foreldre å rive ungene sine vekk fra livet en hel påske =(

Men på den annen side var det fint å være i Trysil da Karpe Diem var på Knettsetra :D Elsker de egentlig i grunnen litt, de sier utrolig mye bra i sangene sine ;)
Det eneste kjipe var at Knettsetra var overbefolket av 18-20 åringer som hadde det dritkult med sine vennegjenger, alkoholen fløt fritt, og der sto jeg med min 14-år gamle kusine... Som forøvrig løp hylende opp til Karpe etter showet og skrek at de skulle ta henne i hånda.... Men det fungerte jo tydeligvis fint, de tok både henne og meg i hånda :D
Shiiiit, hvis ikke jeg er kul nå, så vet jeg ikke ass ;)

Ellers sitter jeg og gruer meg til at skolen begynner igjen... Egentlig er det skammelig, at jeg sitter og gruer meg til en utdanning som skal til for at jeg skal kunne komme meg opp fra sofaen, en utdanning jeg attpåtil har valgt selv og som er gratis.... Det blir nok ingen Nobels Fredspris på meg heller ;)dscf2355




Hvis

Noen ganger tenker jeg på hvordan ting kunne ha vært.

Her jeg sitter på påskefjellet omringet av søskenbarna mine (forøvrig er ingen av dem over 13 år... jo unntatt en på 30), og tvinges til å spille poker med en forsamling idioter som ikke skjønner spillet,  lurer jeg på hvordan livet mitt ville vært hvis alt var annerledes.

Hvis mamma og pappa ikke hadde vært så strenge. Hvis de hadde leid en hytte til meg i påsken, som jeg kunne reist til med venner. Hvis jeg hadde fått lov til å være hjemme, i det minste.
successandhappiness
Hvis jeg hadde andre foreldre. Hvis jeg for eksempel ble født i en havneby i India, og var oppvokst på en seilbåt. Jeg kunne svingt meg på bølgene sammen med kjekke sjømenn. Eller hvis jeg var født på steppene i Mongolia eller Khazakstan (er det riktig :S), og hadde brukt hele livet mitt på å gjete kveg. Tenk om jeg hadde blitt født langt inne i bushen og klatret uanstrengt til toppen av den høyeste palmen, og hadde brukt livet mitt til å skue utover fra toppen av den, i stedenfor ut av vinduet.

Hvis jeg aldri hadde kommet til Norge. Det var jo faktisk ikke så langt unna at jeg våknet opp hver dag til utsikten over Hudson River, og følte meg hjemme blant skyskrapere og New York- eliten. I stedenfor sitter jeg stort sett i Norge, og føler meg hjemme blant nerder på Asker og uti skog og mark på solli-høgda.
Er det ikke rart at jeg er jeg, og du er du?
Vi kan velge våre venner, og til en viss grad bestemme hvordan livet skal være. Hva slags jobb vi skal få, osv.
Men vi kan ikke velge foreldre eller utgangspunkt. Vi kan egentlig velge hvordan livet skal bli.

Jeg synes det er litt urettferdig, jeg.

Gutteblogg vs. Jenteblogg?

Har dere lagt merke til at det finnes over en million nesten like jenteblogger, mens gutteblogger er mer sjeldne, og ofte av bedre kvalitet? Hvis man ser bort fra Lars Tangen, Fag-Mag og deres sjellikare, da altså ;) men se på bloggen til f.eks. Hundrings, eller ... okei hans var den eneste guttebloggen jeg har lest og likt som jeg kunne komme på nå, men dere ser poenget?

Det er ikke så mange gutter som føler at deres liv er så viktig at de må legge det ut på internett, og i tillegg tror at folk skal bry seg!

Hvorfor det?

Hva er det med jenter som gjør at vi har et stort behov for å legge ut om hva vi spiste til frokost, hva vi har på oss, og hva vi gjorde i helgen på nettet, som ikke gutter har?

Jeg liker ikke standardutgaven

Jeg lurer litt på en ting jeg :)
Finnes det en standardutgave av mennesker?
Finnes det noen mennesker som rett og slett er helt vanlig, kjedelige?
Er det ikke sånn at alle mennesker har noe spesielt ved seg?
Det var jo det vi ble fortalt
Som barn

Ja, jeg innrømmer det. Jeg er den første til å dømme, jeg dømmer fort, etter førsteinntrykk, og jeg endrer som regel ikke mening så snart noen har malt et bilde av seg selv for meg.  Men jeg tenkte litt på det i dag, at om man prøver å tenke på det, så har de fleste minst ett særtrekk. Noen mennesker er mer karismatiske enn andre, og sånn vil det alltid være.

Men om du sitter på skolen nå, ta og kikk utover klasserommet. Ta en titt på menneskene rundt deg. Så prøver du å plukke ut en eneste av dem som du ikke klarer å finne noe spesielt ved.
Det er ikke så lett som man skulle tro! Alle klasser har noen stereotyper. Man har sportsfriken, den karismatiske teater-nerden, lesehesten, skolelyset, den usikre jenta som skjuler seg bak.. brunkrem, merkeklær, eller bare en slitsomt utadvendt fasade.

Poenget mitt er at hva gjør man for å virkelig skille seg ut? Hvordan blir man et av de menneskene som det er vanskelig å sette i bås, som verken et barn med vannmaling eller Picasso skulle klart å male et bilde av?

Det er jo utvilsomt noe som vi generelt er veldig opptatt av. Et raskt lite søk på g-o-o-g-le avslørte at det fantes 99 700 000, ja riktig, nitti-ni-millioner-syv-hundre-tusen artikler, blogginnlegg, sangtekster, noe publisert som inneholdt søkeordene stand out. Så man kan jo trygt si at dette med å skille seg ut er noe folk gjerne vil, men egentlig ikke får til helt. Så da, når alt annet svikter, tyr man til den evige hjelpen, nemlig søkemotoren google. For her finnes e-hows og wikihows og andre hows som skal fortelle deg hvordan du kan leve livet ditt over evne.

Men hmm... siden vi stort sett er skrudd sammen slik at vi setter folk i bås uansett hvor hardt de prøver- hva er best? Å være en av de du hilser på, tørrprater med, og glemmer igjen? Eller å være en av de slitsomme, overhysteriske, men å så karismatiske som virkelig brenner seg fast i hjernebarken? Hva foretrekker du?

Lotta i Bråkmakergata

Fine, fine helgen <3 overnattet hos Kristinepus, og vi spiste påskeegg, tok fine bilder, og så på lotta i bråkmakergata <3 Hurra for den fine, fine filmen!

På søndagen var jeg og kikket i noen gamle kasser vi hadde i et av uthusene, og der fant jeg noen fine ting fra barndommen ^^ En samlebok av Madeline-serien, om en liten jente som bor på et barnehjem i Paris, som jeg elsket høyt da jeg var mindre <3 også fant jeg en bok jeg laget selv da jeg var i barnehagen. Altså, en samlebok bestående av tegninger og små fortellinger jeg lagde.
Skal dere høre gjennomsnittsfortellingen?

Det var en gang en liten prinsesse som bodde i et tårn. Så kom det en drage og låste henne inn i et bur, og var veldig slem mot henne. Prinsessen var veldig ulykkelig. Så en dag kom det en prins på en hvit hest og reddet henne.
-the end-

Jeg synes jeg har uoppdagede forfatterevner, som snart på få sitt utløp på en eller annen måte!

En annen ting som var oppi esken var et lite kort jeg fikk fra min daværende bestevenn... <3 Der sto det "Silje, you are special to me because you are a lot of fun and so sweet"

K9z f9z 10hi assa ;)

jeg blir gal

rett og slett gal xD jeg har en sang på hjernen, som bare surrer og går, den har gått på bånd siden 06:15 i dag, og jeg begynner mildt sagt å bli litt lei... men på samme tid synes jeg sangen er helt utrolig fin...
Jeg prøvde å bruke det ene sitatet  som overskrift på det forrige innlegget, da pleier den ofte å forsvinne... Ikke i dette tilfellet. Derfor tar jeg rett og slett og legger den ut som innlegg, så kan dere se hvilken det er :)

Kanskje det er kjedelig, men det blir terapi for meg ^^ Ellers skal man ikke se bort fra at jeg knuser noe!!

Love Story

We were both young when I first saw you
I close my eyesromeoandjulietprintc10282861
And the flashback starts


I'm standing there
On a balcony in summer air

See the lights
See the party, the ball gowns
I see you make your way through the crowd
And say hello, little did I know

That you were Romeo, you were throwing pebbles
And my daddy said stay away from Juliet
And I was crying on the staircase
Begging you please don't go, and I said

Romeo take me somewhere we can be alone
I'll be waiting all there's left to do is run
You'll be the prince and I'll be the princess
It's a love story baby just say yes

So I sneak out to the garden to see you
We keep quiet 'cause we're dead if they knew
So close your eyes
Escape this town for a little while

'Cause you were Romeo, I was a scarlet letter
And my daddy said stay away from Juliet
But you were everything to me
I was begging you please don't go and I said

Romeo take me somewhere we can be alone
I'll be waiting all there's left to do is run
You'll be the prince and I'll be the princess
It's a love story baby just say yes

Romeo save me, they try to tell me how to feel
This love is difficult, but it's real
Don't be afraid, we'll make it out of this mess
It's a love story baby just say yes
Oh oh

I got tired of waiting
Wondering if you were ever coming around
My faith in you is fading
When I met you on the outskirts of town, and I said

Romeo save me I've been feeling so alone
I keep waiting for you but you never come
Is this in my head? I don't know what to think
He knelt to the ground and pulled out a ring

And said, marry me Juliet
You'll never have to be alone
I love you and that's all I really know
I talked to your dad, go pick out a white dress
It's a love story baby just say yes

Oh, oh, oh, oh
'Cause we were both young when I first saw you

Romeo, take me somewhere we can be alone

I dag skal jeg skrive litt om noe som angår de fleste tror jeg :) Kjærlighet. Hva betyr egentlig kjærlighet? Hvordan kan du vite om du elsker personen du er sammen med, eller om det bare er snakk om en forelskelse?

En gruppe 4-åringer ble spurt om nettopp dette; "Hva er kjærlighet", og her er hva de svarte <3 Det er så rørende! ^^ så ta dere tid, 5 minutter, til å lese dette :)

 

2kidskissingsepia1sized

'When my grandmother got arthritis (leddgikt), she couldn't bend over and paint her toenails anymore. So my grandfather does it for her all the time, even when his hands got arthritis too. That's love.'

Rebecca- age 8
--------------------------------------------------------------------------------
'When someone loves you, the way they say your name is different..
You just know that your name is safe in their mouth.'

Billy - age 4
-------------------------------------------------------------------------------
'Love is when a girl puts on perfume and a boy puts on shaving cologne and they go out and smell each other.'

Karl - age 5
--------------------------------------------------------------------------------
'Love is when you go out to eat and give somebody most of your French fries without making them give you any of theirs.'

Chrissy - age 6
--------------------------------------------------------------------------------
'Love is what makes you smile when you're tired.'

Terri - age 4
--------------------------------------------------------------------------------
'Love is when my mommy makes coffee for my daddy and she takes a sip before giving it to him, to make sure the taste is OK.'

Danny - age 7
--------------------------------------------------------------------------------
'Love is when you kiss all the time. Then when you get tired of kissing, you still want to be together and you talk more. My Mommy and Daddy are like that.
They look gross when they kiss'

Emily - age 8
--------------------------------------------------------------------------------
'Love is what's in the room with you at Christmas if you stop opening presents
and listen.'

Bobby - age 7 (Wow!)
--------------------------------------------------------------------------------
'If you want to learn to love better, you should start with a friend who you hate,'

Nikka - age 6
(we need a few million more Nikka's on this planet)
--------------------------------------------------------------------------------
'Love is when you tell a guy you like his shirt, then he wears it everyday.'

Noelle - age 7
--------------------------------------------------------------------------------
'Love is like a little old woman and a little old man who are still friends even after they know each other so well.'

Tommy - age 6
--------------------------------------------------------------------------------
'During my piano recital, I was on a stage and I was scared. I looked at all the people watching me and saw my daddy waving and smiling.
He was the only one doing that. I wasn't scared anymore.'

Cindy - age 8
--------------------------------------------------------------------------------
'My mommy loves me more than anybody
You don't see anyone else kissing me to sleep at night.'

Clare - age 6
--------------------------------------------------------------------------------
'Love is when Mommy gives Daddy the best piece of chicken.'

Elaine-age 5
--------------------------------------------------------------------------------
'Love is when Mommy sees Daddy smelly and sweaty and still says he is handsomer than Robert Redford.'

Chris - age 7
--------------------------------------------------------------------------------
'Love is when your puppy licks your face even after you left him alone all day.'

Mary Ann - age 4
--------------------------------------------------------------------------------
'I know my older sister loves me because she gives me all her old clothes and has to go out and buy new ones.'

Lauren - age 4
--------------------------------------------------------------------------------
'When you love somebody, your eyelashes go up and down and little stars come out of you' (what an image)

Karen - age 7
--------------------------------------------------------------------------------
'You really shouldn't say 'I love you' unless you mean it. But if you mean it, you should say it a lot. People forget.'

Jessica - age 8
--------------------------------------------------------------------------------
And the final one 102699855d000f4a514

The winner was a four year old child whose next door neighbor was an elderly gentleman who had recently lost his wife.
Upon seeing the man cry, the little boy went into the old gentleman's yard, climbed onto his lap, and just sat there.
When his Mother asked what he had said to the neighbor, the little boy said,
'Nothing, I just helped him cry'

 


<3

Take me away to the places I ain't seen

...they say you've got a hold on meee... and i wont disagree :) <3

Jeg er glad i dag! :D Så her følger en liten usa oppdatering for alle som lurer på hvordan det går og sånn :) Sorry hvis dette er veldig uinteressant, men usa er det eneste jeg tenker på akkurat nå ^^

Jeg gleder meg til USA... Helt vilt mye faktisk :) Nå har jeg faktisk vært så flink at jeg har klart å sende inn alle papirene og sånn, og jeg reiser helgen 18-19 juli :D I grunn er det litt kort tid til, skulle ønske jeg fikk litt mer tid til å si hade til alle, men jaja ^^  Skal to uker på camp før jeg drar til familien min (som jeg FORTSATT ikke vet hvor er), og tror det blir fabulous ;)
Ønsker meg å komme til Florida, eller California, eller Texas eller no ;) et VARMT sted hvertfall! :)  Det er så gøy at Ida og Ane også skal reise :D tror kanskje alle tre kommer på camp sammen, hurray! :D Jeg tittet innpå nettstedet, og tror vi kommer til den campen som er i rhode island, rett utenfor new york ;D
*sukk*
ser for meg varme sommerkvelder med jordbær og solnedganger, morsomme dager fylt med alt mulig forskjellig, shopping, sightseeing og masse nye folk :D
haha, gleder meg så mye at jeg ikke klarer å artikulere meg akkurat nå ;) sååå da legger jeg heller ved et bilde :P

Er det flere som skal til usa skoleåret 09/10?
 
img48ac64a0b79b2

Friheten til Helvete


friheten til helvete

I dag fikk jeg tilsendt noen bilder. De var ikke så veldig fine, og de fikk meg ikke i så veldig godt humør, akkurat. Dessverre x)
Men disse bildene er litt viktige tror jeg.

De er fra en demonstrasjon det muslimske samfunnet i London hadde der nå nylig.

911beheadburkakvinne


canceranswerdemonstrasjon

Hva betyr dette? Hvordan kommer dette til å påvirke OSS? Vi er jo en del av Europa, vi også? Jeg fikk hvertfall et sterkt behov for å  flytte til Kina i nær fremtid!

lr en lekse





Hjelpe&Trøste

Huff&Huff... har visst blitt syk jeg :( Tror egentlig kanskje jeg har blitt syk på grunn av skolen, jeg satt oppe til halv to osykxpikexart28011816500801181650095g øvde til naturogmiljø prøve her om dagen, og derfra gikk det bare rett nedover...

Kan man bli syk av å være sliten? Og hvorfor er det sånn at ingen voksne ser ut til å forstå at livet til en tenåring er omtrent en million ganger så slitsomt som voksenlivet? Har ingen tenkt over at det faktisk forventes at vi skal ha jobb, masse venner, få gode karakterer på skolen, ha masse tid til familien, holde det rent og ryddig på rommene våre, og i tillegg til dette kan vi ALDRI være i dårlig humør, slitne og sure på grunn av alt stresset?

Dritt... Jeg skal liksom ha samfunnsfagprøve på fredag, og for å være helt ærlig vet jeg ikke hvilke kapitler vi holder på med nå! ute skinner solen og jeg har egentlig bare lyst til å bli frisk igjen, dra til oslo og sette meg på en kafè i fortauskanten sammen med bestevennen min <3

Men nei... det skulle jeg jo ikke få lov til =/ Meen, nå som jeg er syk kan jeg jo like godt utnytte det ^^ Vil få lest masse bøker, og sett masse på film! :D Egentlig kan det jo være litt hurra å være syk også ^^

On ne voit bien qu'avec le coeur - l'essentiel est invisible pour les yeux

"Du kan kun se klart med hjertet - det viktige er skjult for øynene"... lepetitprince

...sa den lille reven i Le Petit Prince. Det er en fransk barnebok skrevet av Antoine de Saint-Exupèry, og er en av verdens mestselgende bøker. Den er oversatt til over 80 språk, og kan skryte av solgte 80 millioner kopier :)
 Det er en barnebok, men den er helt klart myntet på voksne. Jeg elsker den. Virkelig. Jeg tror ikke jeg har lest en annen bok jeg har elsket så høyt.

Den handler, som man kanskje forsto, om en liten prins. Boken er enkel, men i all sin komplekshet appellerer den til voksne. Hovedpersonen i boken er forfatteren, som forteller historien om den lille prinsen som han møtte i sahara en gang. Den lille prinsen forteller at han bor på en asteroide, men at han er kommet til jorden fordi han ville ut i universet for å se seg om. Han kommer til jorden, og møter alle slags mennesker, og en liten rev, som forteller ham den største hemmeligheten i verden. "Du kan kun se klart med hjertet - det viktige er skjult for øynene". Denne setningen oppsummerer egentlig mye av innholdet i boken, og det er en nydelig, virkelig virkelig nydelig bok.
Vet egentlig ikke om jeg skal skrive så mye mer, ødelegger for eventuelle andre som har tenkt å lese den =)6a00cdf3a79170cb8f00e398f033040005500pi
le petit prince et la renard

Men
jeg vil virkelig, virkelig anbefale alle å lese den. Den minner deg på at du hadde en barndom en gang. OG at mye av den viktige kunnskapen barn har i seg, glemmer man etterhvert som man blir voksen. Man glemmer å møte nye ting med åpent hjerte, og åpent sinn. Man glemmer at ikke alt om en person kan sees på overflaten. Glemmer betydningen av fantasi, kjærlighet, gode venner.  At noe som ser ut som en liten filleting for en fremmed kan bety hele livet for den som eier den.

lepetitprince
lepetitprinceantoinedesaintexupery







Les mer i arkivet » August 2009 » Juli 2009 » Juni 2009
hits